Det har lenge vært et fenomen med "perfekte" jenter som ofte kalles rosabloggere.
At det ikke finnes mange grenser for hva de deler av sin person har vært åpenbart lenge. Men da Cathinthecity delte begravelsen av sin bestemor rett under et innlegg av en lykkelig cath samme dag, må man rimelig kunne si at hun har tatt steget helt ut og blitt sin blogg.
Nærmest alt av ned og oppturer blir delt. Tenker hun på at mennesker hun ikke kjenner kan komme bort til henne og ville trøste. Det kan fort bli slitsomt, med et kjent ansikt. Det kan være mest sannsynlig, at dette er noe hun har lyst til å fortelle alle i sin vennekrets, sånn at hun ikke trenger å si det til en og en senere. Dette kan utgå av at hun har en meget personlig tone visse steder: "Hello lovelies." Er det dette bloggen hennes i så fall er, en blogg for hennes nærmeste venner? Blir alle som leser denne bloggen fast, nære venner? Det kan man rimelig nok si nei til. Så en norskspråkelig blogg som i utgangspunktet handlet om livet i NewYork har dabbet av, og blitt til en engelskspråkelig blogg om livet i Bergen. Hovedsaklig på grunn av hennes venner i New York. For hvem andre enn hennes venner i New York leser dette i USA? Hvis det skulle vise seg at dette er en blogg som blir lagt merke til i Amerika, eller i resten av verden, i nevneverdig grad(en del flere mennesker enn hennes umiddelbare vennekrets i New York), er det nok flere enn artikkelforfatteren som blir overrasket. Hva er Bergen i forhold til megametropolen for dem? Dette hadde vært interessant og visst, men mest sannsynlig ikke noe de har hørt om en gang. Hvis de ikke nevner Bergen County, New Jersey. Det kan være bedre måter å få Bergen ut i verden, uten at det trenger være formålet. Er det et klart bestemt formål, annet enn å få inn penger til å leve, og at det er en blitt en jobb? En ganske slitsom jobb, i og med at er den, og lever i den hele tiden hver dag. Kanskje føles det ikke sånn.
At formålet ikke er klart, men at fokus flyter etter hvilke livvsituasjoner hun er i,kan for lesere som har fulgt henne en stund være helt greit, men jeg personlig synes norsk om New York er mye mer interessant enn engelsk om Bergen. Språket blir sannsynligvis også slettere, det er jo ikke morsmålet hennes.
Oppsummert blir det hele nærmest et desperat forsøk på og holde to tau sammen som dras med kraft i hver sin retning. Hun vil beholde sine norske lesere som hun fikk da hun bodde i New York for en tid. Men samtidig vil hun la bloggen bli et sterkt virkemiddel for å holde på sine kontakter i USA. Veldig forståelig begge deler. Men kanskje hun heller burde lage seg en lukket gruppe på facebook som heter Cath's Friends Over the Pound, og si det hun trenger å si til dem der, og holde litt informasjon fra leserne, sånn at hun slipper å bli et offentlig objekt i folks oppfatning. Det kan nemlig fort manifestere seg i ubehagelige situasjoner, man blir nærmest fritt vilt fordi man sier alt uansett. Og da er alle sider ved hennes liv, noe det er greit og ha en mening om, dermed blir hun automatisk hoggestabbe for offentligheten, sånn som hun ble her i dag. Egentlig er det skribentens mening at det blir noe seoghørsk over det hele, bortsett fra at hun blir sin egen redaktør. På tross av dette, er det ikke mye hun ikke deler likevel.
Bare at et så personlig bilde blir så lett tilgjengelig, kan svært fort bli en smertefull deling. Bildet kan bli brukt i alle mulige slags sammenhenger, og det er bilde der hun faktisk står og sørger over bestemoren sin. Dette kan veldig fort bli veldig leit. Jeg valgte på bakgrunn av egne følelser rundt dette med å miste noen, å ikke poste bildet her. Den som ønsker kan lese innlegget hennes på bloggen: cathinthecity.com. Jeg har den dypeste medfølelse med hennes tap.
Til sist vil jeg si at hvis dette virkelig føles riktig for henne bør hun stå fri til å føre bloggen sin på denne måten, og da synes jeg hun veldig sterk, hvis hun klarer å bære disse mulig vonde episodene i fremtiden. Jeg som skribent har ingenting imot henne som person, men mener bloggen hennes belyser en del sentrale elementer i "rosablogger"sfæren. Og ønsker en debatt om dette med å utlevere seg på nettet. Hva kan skje i verste fall?
